Medisin mot konsentrasjonsproblemer
Lansering av fotoutstillingen Jeg elsker
➡ ♥♥♥ Link: Konsentrasjonsproblemer hos voksne
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Brenda1987
Det viser seg at hun har mange kroppslige vrangforestillinger og hallusinasjoner av paranoid karakter. With hopes of scoring one, two, three or four-points, use your skills to shoot for a target and bring home the winning game.
Gruppen med mange risikofaktorer for utvikling av vansker i tillegg til hørselshemningen har høyere forekomst av synsavvik enn de uten. The trucking company is only responsible to show up at the curb closest to your door or driveway.
Medisin mot konsentrasjonsproblemer - Lett hypermetropi + 0,75 D er den hyppigste refraksjonstilstanden sammen med emmetropi Ny nordisk lærebok, 1993: kap. Har svært vanskelig for å konsentrere meg om noe over lengre tid.
Adverse childhood stress is common and may cause psychosocial problems, poorer mental health and problems related to the concept of self and affect regulation. Both conditions are potential risk factors for the development of substance abuse from a self medication hypothesis, and several studies show high rates of both phenomena among drug abusers. Increased understanding can potentially lead to improved assessment and treatment of drug abusers and open for more effective early prevention. Methods: The research design was cross-sectional, retrospective and descriptive. The data were obtained from questionnaires completed by the patient. Adverse childhood stress were described as lack of attachment, sexual abuse, physical abuse, emotional abuse, violence in the family and neglect. Results: Of the 198 substance abusers, 140 were men. Most of the patients had experienced several of the types of adverse childhood stress, and there was a close relationship between these exposures. Belastende oppvektfaktorer er utbredt og kan gi psykososiale problemer knyttet til blant annet dårligere mental helse og problemer knyttet til selvet og affektregulering. Med økt kunnskap øker mulighetene for å forstå potensielle årsaksmessige sammenhenger og dermed gi grunnlag for å utvikle bedre utredning og behandling av rusmiddelmisbrukere og for å forebygge gjennom tidlig intervensjon. Metoder: Prosjektets forskningsdesign er tverrsnittlig, retrospektivt og deskriptivt. Belastende oppvekstfaktorer ble definert som tilknytningstap, seksuelt misbruk, fysisk misbruk, følelsesmessig misbruk, vold i familien og forsømmelse. Resultater: Av de 198 rusmiddelmisbrukerne var 140 menn. Studien gir ikke mulighet for å vise årsaksmessige sammenhenger, men de påviste sammenhengene bidrar til økt innsikt om sammenhenger og åpner for studier av årsaksmessige sammenhenger, bedre behandling og forebyggende tiltak. Jeg ønsker først å takke Dag Øystein Nordanger ved Uni Helse for utmerket veiledning. Hans kompetanse på traumefeltet og de råd og tanker han har bidratt med om oppgavens tema og utforming har vært til uvurderlig hjelp. Han har støttet meg og hatt tro på at jeg skulle få dette i havn. Mine ledere har gitt meg mulighet, tid og oppmuntring til å gjennomføre studiet og masteroppgaven. De har også gitt meg tillatelse til å ta i bruk forskningsdata som jeg med ydmykhet og interesse har fått studere. Jeg vil takke Eli Torild Hellandsjø Bu og Arvid Skutle for raske positive svar når jeg har trengt informasjon om primærprosjektet som datamaterialet til masterprosjektet er hentet fra. Jeg er takknemlig for å jobbe med verdens mest forståelsesfulle kollegaer som har tålt at jeg har vært opptatt med mitt indre arbeid og lyttet til meg når jeg har vært engstelig og frustrert. Jeg hadde heller ikke klart meg uten hjelp fra min svært tilgjengelige og velvillige svigerfar Trond Markestad som blant annet har gitt innspill til analyser og utforming av tabeller. Så til slutt til min mann Erik og mine barn Håkon og Karoline: Dere har vært snille og tålmodige mot meg i en krevende tid. Dette er en viktig gruppe som bør belyses empirisk grunnet dens kompleksitet. Kunnskap og kompetanse er viktig i behandling og utredning av pasienter med rusmiddelproblemer. Pasienter under utredning og behandling for ruslidelse er ikke en ensartet gruppe. Komorbide lidelser 1 eller dobbeltdiagnoser 2 er ikke uvanlig i denne gruppen pasienter, og det er ofte et komplekst bilde. Det er mange årsaker til at en utvikler en ruslidelse, og selvmedisinering er et velkjent begrep. Rusmidler brukes for å dempe og regulere det som oppleves som uhåndterlige følelser og tilstander, fylle emosjonelle tomrom og dempe fysisk og psykisk smerte. Rusmidler både kamuflerer og forsterker symptomer på andre lidelser, og det kan være vanskelig å avdekke eller vite årsaksforholdene til symptomene. Dette gjør det utfordrende med tanke på differensialdiagnostikk 3 Lossius, 2011. Rusmiddel, rusmiddelmisbruk, rusmiddelproblemer og ruslidelse er begreper som er brukt i oppgaven. Personer som misbruker rusmidler eller har et problematisk forhold til rusmidler står i fare for å utvikle en ruslidelse. Disse begrepene omhandler både skadelig bruk og avhengighetssyndrom og skiller ikke mellom legale eller illegale rusmidler. Skadelig bruk betyr inntak av rusmidler på en slik måte at det får somatisk eller psykisk skadelige konsekvenser som. Der det er naturlig å skille mellom type rusmiddel i 1 Komorbide lidelser betyr at flere lidelser opptrer samtidig Helsedirektoratet, 2011. Noen ganger vil jeg omtale pasientgruppen som rusmiddelmisbrukere for å minne om en felles faktor for hele utvalget. Psykososiale belastninger i oppveksten øker risiko for utvikling av rusmiddelbruk, somatiske så vel som psykiske lidelser og tidlig død. Det ble spurt om blant annet gjentatt fysisk, emosjonell og seksuelt misbruk, fysisk og emosjonell neglisjering, tap av forelder og vold mellom foreldre. I en undersøkelse av ikke klinisk utvalg utført av Breslau et, al. Utviklingspsykologien og traumepsykologi har de senere årene blitt integrert når det gjelder tenkningen rundt kompleks traumatisering hos barn. Dette er utgangspunktet for problemstillingen i denne masteroppgaven. Det er behov for mer kunnskap om dette området og jeg vil med den oppgaven forøke belyse noen mulige sammenhenger. Ved innhenting av forskningsartikler har jeg forholdt meg til databasen PubMed. Jeg har også fulgt lenker og undersøkt referanser i andre artikler som har vært innenfor tema for oppgaven. Datamaterialet til mitt prosjekt er hentet fra deler av denne studien. I en epidemiologisk studie viste Kringlen, Torgersen og Cramer 2001 at misbruk og avhengighet av alkohol var den vanligste psykiatriske diagnosen i et randomisert utvalg av voksne personer bosatt i Oslo. Livstidsforekomsten var på 22,7 % og det var høyere forekomst hos menn 33,4 % enn hos kvinner 14,3 %. Livstidsforekomsten for illegal rusmiddelmisbruk og avhengighet var på 3,4 %, med henholdsvis 4,4 % for menn og 2,6 % for kvinner. Kjønnsfordelingen for 2008 var 70 % menn og 30 % kvinner. Så 3 16 mange som 73 % var uten noen form for beskjeftigelse, og 32 % rapporterte midlertidige trygdeytelser som viktigste inntekstskilde. Både for kvinnene og mennene var alkohol det dominerende rusmiddelet, henholdsvis hos 43 % og 49 %, dernest heroin 19 % og 18 %. Mange barn opplever svært uforutsigbare og ustabile forhold hjemme, og oppveksten kan være preget av gjentagende potensielt traumatiserende hendelser som vold, rusproblemer og psykiske lidelser hos foreldre, vannskjøtsel og fysisk, psykisk og seksuelt misbruk. Barnevernet har registrert nær barn med barneverntiltak i utgangen av Hver fjerde sak som ble åpnet for undersøkelse, hadde bakgrunn i omsorgssvikt eller mishandling Statistisk sentralbyrå, 2011. Krisesentrene i Norge rapporterte at 6 % av i alt 2075 beboere oppgav barnemishandling som årsak til henvendelse. Gruppen med omsorg for barn under 18 år oppga oftere psykisk og fysisk vold og trusler som årsak til henvendelse enn dem som ikke hadde barn Sentio Research Norge, 2011. Rossow, Moan og Natvig 2009, s. Det er ikke uvanlig at flere belastende oppvekstfaktorer i form av misbruk og overgrep opptrer samtidig. Det er grunn til å anta at komplekse traumer rammer bredt i befolkningen, også i Norge. Barn og unge er en sårbar gruppe som er spesielt traumeutsatt grunnet deres avhengighet av voksne omsorgpersoner. Barns utsatthet handler også om at belastningene skjer i en sårbar tid. Belastende oppvekstfaktorer kan gi komplekse traumer i barndom og ungdomstid, og slike kan gripe inn i individets nevrobiologisk utvikling og gi langtidskonsekvenser Hart, 2006. Braarud og Nordanger 2011 fremhever at integrert kunnskap fra nyere utviklingspsykologi og traumepsykologi skaper en bedre forståelse av konsekvensene av komplekse traumatiske erfaringer i barndommen og trekker spesielt frem dysregulering av affekt som en sentral konsekvens. Affektregulering eller evnen til å regulere følelsene etter forholdende er en viktig utviklingsoppgave for et oppvoksende barn. Foreldre som er barnets nærmeste omsorgspersoner, spiller en viktig rolle for denne utviklingen. Godt samspill mellom foreldre og barn fremmer god affektregulering hos barnet og virker som beskyttende faktor for barns helse og utvikling. Risiko og beskyttende faktorer er prosesser som inngår i et komplekst samspill og kan påvirke utfall av en eller flere hendelser. Risiko og beskyttelse kan være iboende i individet i form av personlighetsmessige faktorer om hvordan individet evner å håndtere hendelser ut fra deres genetiske og erfaringsmessige bagasje. Det kan også være ytre forhold som mangel på sosial støtte eller gode jevnaldrende eller voksne omsorgspersoner. Risikofaktorer kan oppstå, men får nødvendigvis ikke konsekvenser. Risiko for personlighetspatologi eller symptomlidelse er avhengig av varighet og andre samtidige risikofaktorer Karterud et al. Det er viktig å vite årsakene til symptomene for å stille rett diagnose og gi tilpasset behandling. Etter at pasientgruppen fikk pasientrettigheter, har det blitt sterkere fokus på diagnosekrav og helse Skutle et al. Kunnskap og kompetanse er viktig i behandling og utreding av pasienter med rusmiddelproblemer, og dette er en stor og viktig gruppe å belyse empirisk grunnet dens kompleksitet. Denne oppgaven er deskriptiv 4 og tar utgangspunkt i nyere traumeforståelse og nevrobiologisk teori. I kapittel 4 beskrives problemstillingene oppgaven tar mål av seg å belyse, studiens målsetting og forskningsspørsmål. Metode for studien blir presentert i 4 Deskriptiv: beskrivende Ringdal, 2007 6 19 Kapittel 5, og resultatene blir presentert i Kapittel 6. Sammenligninger med tidligere studier, diskusjon og refleksjon om sammenhenger blir presentert i Kapittel 7 sammen med en kritisk vurdering av studiens svakheter. I siste kapittel Kapittel 8 gjøres det en oppsummering av studien med avsluttende kommentarer om implikasjoner for behandling og hvilken kunnskap som mangler og kan være viktig å gjøre i fremtidig forskning. Mange får først diagnosen i voksen alder, og de har i stor grad opplevd en barndom med mye fortvilelse og tap på flere områder uten å ha fått hjelp. Diagnosebegrepet og kriteriene har vært endret flere ganger gjennom tidene. De gir noe forskjellig beskrivelse av samme tilstand. I oppgaven vil det i hovedsak ikke bli skilt mellom de forskjellige symptomgruppene ved beskrivelse av funn. I følge Høvik og Plessen 2010 bør spesielt emosjonelle vansker og motivasjonsproblemer vektlegges da de kan forstås som nevrobiologisk funksjonsnedsettelser med svikt i serotonin og dopaminerge responser. Symptomenes alvorlighetsgrad avtar som regel med alderen, men for noen fortsetter symptomene og problemene inn i voksen alder Sosial- og helsedirektoratet, 2005. Noen lærer seg å leve med tilstanden ved hjelp av psykososiale tiltak, og tilstanden blir mindre problematisk etter hvert som barna vokser og modnes. De er også glemsomme, mister ting og lar seg lett distrahere av ytre stimuli. Impulsivitet: De avbryter, forstyrrer eller snakker ustoppelig i sosiale situasjoner, svarer på spørsmål før de er ferdig stilt, avbryter andre i aktiviteter og har vansker med å vente på tur. Det skal være et gjennomgripende mønster av de beskrevne vanskene, og de skal gi betydelig funksjonssvikt på sosial-, utdannings- og arbeidsarenaer. I tillegg kreves det at utviklingshistorie og medisinsk, psykologisk og klinisk undersøkelse, blant annet ved hjelp av intervju, er forenelig med diagnosen og at differensialdiagnostiske og komorbide tilstander er kartlagt. Det innhentes også komparentopplysninger fra foreldre, familie eller lærere. Behandlingen vil kunne bestå av informasjon og veiledning til den som har fått diagnosen og familien, oppfølging av pedagogisk-psykologisk tjeneste, spesialpedagogiske tiltak, hjelpemidler, medikamentell behandling og oppfølging, psykososiale tiltak i form av sosiale og økonomiske støttetiltak, atferdsregulerende tiltak og eventuelt behandling av komorbide tilstander. Dette krever samhandling mellom flere instanser, og individuell plan kan være en hjelp til å koordinere dette Sosial- og helsedirektoratet, 2005. Dessuten gjøres longitudinelle kohortstudier over utvikling hos små barn i Norge. I en gruppe på 9137 barn i alderen 7-9 år, var forekomsten på 5,2 %. Det ble ikke funnet signifikante 6 geografiske forskjeller mellom Nord-Amerika og Europa. Forfatterne mener at de geografiske forskjellene som fantes, best kan forklares med metodiske forskjeller. Vanligvis oppgitt som at det er mindre enn 5% risiko for at resultatet er feil Ringdal, 2007. En nylig utført meta-analyse og metaregresjonsanalyse van Emmerick-van Oortmessen et al. Det er i dag ingen klar etiologi til lidelsen, men det er funnet en rekke sammenhenger assosiasjoner. Diagnosemanualene er utelukkende basert på forskning på barn og unge, og hun hevder at det ikke er utviklet egne diagnoseverktøy eller diagnosekriterier som er tilpasset voksne. Hva skal til for å definere at en tilstand representerer et så stort problem at det kreves en diagnose og medisinsk behandling? Forskrift om narkotika 1978 regulerer bruken av sentralstimulerende legemidler. Denne type legemidler krever god oppfølging i forhold til virkning og bivirkninger fra legene som forskriver Sosial- og helsedirektoratet, 2005. Dette ble drøftet i en interpellasjon fra Håkon Haugli Ap til helseminister Anne-Grete Strøm- Erichsen i Stortinget 14. Mennesker som opplever potensielt traumatiske hendelser, vil som regel reagere og vise akutte stressreaksjoner. Dette er normale reaksjoner på uventede og traumatiske hendelser som er en del av livet. Det å miste en nærstående person er følelsesmessig vanskelig, men samtidig uunngåelig. Langt i fra alle får varige følgetilstander av et traume, og derfor blir potensielt traumatiserende hendelse brukt i beskrivelse av en hendelse som kan få et utfall som gir langvarige konsekvenser. Et psykisk traume defineres som; en stressbelastning som virker overveldende på individet. Stress er en tilstand som kjennetegnes av psykologiske, atferdsmessige, perseptuelle og fysiske reaksjoner. Reaksjonene er helt nødvendige for å varsle om fare og for å sette oss i beredskap til å handle i en eller annen form for å overleve eller mestre situasjonen. Motoriske og autonome symptomer blir aktivert hos individer som opplever traumatisk stress. Sanseinntrykkene fra omgivelsen kommer først inn til hjernestammen og mellomhjernen som er de dypereliggende hjernestrukturene. Her finnes de primitive og grunnleggende funksjonene som styrer oppmerksomhet, aktiveringsnivå, søvn, impulsivitet og fryktrespons. De primitive reaksjonsformene er flukt, kamp eller følelsesmessig lammelse. Det er her den første bearbeidelsen av inntrykk skjer og vurderingen om en er utsatt for fare. Høy aktivering her gir en automatisk respons, og andre mer viljestyrte deler av hjernen kobles ut. Opprettholdelse og styrke av stressreaksjonen avhenger av om den som er utsatt, opplever å mestre situasjonen, og om stressbelastningen opphører å eksistere Hart, 2006, Eide- Midtsand, 2010. I følge Weisæth og Dalgard 2000 er 14 27 disse diagnosene de eneste klare årsaksdiagnosene i psykiatrien, fordi det er en forutsetning for å stille diagnosene at tilstanden har utviklet seg som følge av en spesifikk traumatisk hendelse... Dissosiative lidelser er definert som delvis eller fullstendig tap av den normale integrasjon mellom erindringer om fortiden, identitetsbevissthet og umiddelbare sansefornemmelser, og tap av kontroll over kroppsbevegelser og at de er nært forbundet i tid med traumatiske hendelser, uløselige og uutholdelige problemer eller forstyrrende mellommenneskelige forhold. Dissosiativ tilstand medfører lavt blodtrykk og langsommere hjerterytme, det motsatte av hyperaktivering. Stressreaksjoner hos individet avhenger blant annet av type belastning, alvorlighetsgrad, varighet av belastning, hvor ofte belastingen opptrer, alder og personlighetsmessige trekk og utviklingsnivå, kjønn, tidligere erfaringer med belastende hendelser, samt mestringsstrategier og evne til å regulere følelser, sosial støtte og nettverk. Komplekse traumereaksjoner går langt utover posttraumatiske stressreaksjoner. Følgene av komplekse traumer er at det forstyrrer nevrobiologisk uvikling hos barnet, noe som kommer til uttrykk gjennom komplekse reaksjoner, deriblant affektreguleringsvansker. Hun klassifiserte traumene i to klasser, type 1 og type 2. Hun så at det var en vesentlig forskjell i reaksjoner hos barn utsatt for de forskjellige typene, og at det var risiko for at traumehistoriene ble usynlige i andre typer diagnoser både hos barn og voksne. Kjerneproblemene bestod av vansker med identitet, følelsesregulering, selvbilde og relasjoner. Weisæth og Dalgard 2000 definerer type 1 traume eller enkle traumer som uventede enkeltstående hendelser som gir et brudd i tilværelsen, et tidsskille før og etter. Eksempler på slike hendelser er motoriserte ulykker, plutselig tap av nærstående, ran og overfall og naturkatastrofer. Gjentagende traumatiske hendelser er type 2 traumer eller komplekse traumer, for eksempel å være vitne til vold i familien, forsømmelse, og seksuelt, fysisk, psykisk og emosjonelt misbruk. Belastende oppvekstfaktorer er det begrepet som brukes i denne studien. Det innbefatter type 2 traumer, komplekse traumer, traume- erfaringer, belastninger eller eksponenter som har inntruffet i oppveksten. Noen ganger vil det være naturlig å sette potensielt foran begrep som traumatiserende hendelser eller belastende oppvekstfaktorer. Det betyr at utfallet ikke er gitt eksponering, og det et forbehold i ordet potensielt. Komplekse traumer oppstår i en kontekst hvor barn 7 erfarer gjentatte multiple potensielt traumatiske hendelser over tid og som forekommer innen barnets omsorgssystem og som griper inn i deres utvikling. Andre begrep som kommer inn under komplekse traumer er relasjonstraumer, 7 Barn er i denne oppgaven definert til å være under 18 år. Traumefeltet er i utvikling og i større grad rettes fokus på konsekvenser av gjentatte, vedvarende traumatiske belastninger som skjer i mellommenneskelige relasjoner og spesielt hvilke konsekvenser det får hos barn. Psykiatrisk klassifiseringssystem har ikke en egen kategori for å fange opp hele problembildet som traumeutsatte barn opplever. Misbruk og forsømmelse er komplekse fenomener som kan gi komplekse reaksjoner og være en trussel for folkehelsen. Mange barn risikerer å vokse opp uten at deres belastende oppvekstmiljø oppdages, og diagnosene for å beskrive deres symptomplager kan bli mange. Dette kan føre til feilbehandling Nordanger et al. Forfatterne mener at hver av disse diagnosene bare dekker deler at det fullstendige symptombildet hos et barn som har opplevd komplekse traumer i barndommen, og det kan ha konsekvenser for behandling hvis bare de enkelte symptomene blir behandlet i stedet for det totale bildet som følge av komplekse traumer Cook et al, 2005 I en amerikansk undersøkelse var det en høyere forekomst av affekt- og impulsreguleringsproblemer, problemer med hukommelse og oppmerksomhet, dårligere selvbilde, problemer i relasjoner og dårligere fysisk helse og opplevelse av sammenheng blant ungdom og voksne som hadde erfart gjentatte interpersonlige traumer, spesielt tidlig i livssyklus van der Kolk et al. Den forskningsgruppen har foreslått en ny diagnose, Developmental Trauma Disorder for bedre å fange opp det komplekse symptombildet som kronisk traumatiserte barn opplever som følge av at deres omsorgspersoner har misbrukt dem. Det inkluderer svekkelse på en rekke affektive, kognitive, atferdsmessige og sosiale områder. Det er et skjult problem for offentligheten, og mange er redde for å forstyrre privatlivets fred. Den som er rammet er også sensitiv for hvilke reaksjoner og hva de andre vil tenke og tro om det som har skjedd en. Noen barn har ikke språk for det de har opplevd på grunn av deres alder, men tegn på misbruk kan komme gjennom lek. Thoresen og Øverlien 2009 spurte en rekke voksne kvinner om hvorfor det var vanskelig å svare på spørsmål som dreide seg om vold, seksuelt misbruk og andre potensielt traumatiske hendelser. Flertallet opplevde ikke vanskeligheter med å svare ja eller nei på spørsmålene. De vanskelighetene som kom fram, dreide seg om potensielt traumatiske hendelser og tolkning av hva respondentene trodde forskerne mente med spørsmålene og hvilke svar de var ute etter som avgjorde om en skulle svare ja eller nei. Forfatterne mener at nyansene rundt et spørsmål om potensielt traumatiske hendelse ikke blir fanget opp ved kategoriske spørsmål. I tillegg kommer ulik utforming av spørsmål og definering av fenomener som grunner til at tall over forekomst er så ulike. Det er mangelfull forsking på forekomst av emosjonelt misbruk og forsømmelse. Disse hendelsene forekommer ofte samtidig med både seksuelt og fysisk misbruk. Det meste av forskingen som er gjort på belastende oppvekstfaktorer, er i forhold til seksuelt og fysisk misbruk. Resultatene blir forskjellig ut fra hvordan misbruket er definert. Raten vil gå opp om seksuelt misbruk blir definert i videre forstand. I en undersøkelse av en gruppe ungdommer under behandling i barne- og ungdomspsykiatrien i Nordland fylke, fant Reigstad, Jørgensen og Wichstøm 2006 at 60,2 % av ungdommene hadde opplevd misbruk og forsømmelse. Det var en signifikant sammenheng mellom fysisk og seksuelt misbruk, mellom fysisk misbruk og forsømmelse, og 25,5 % rapporterte om mer enn én type misbruk. Det ble funnet signifikante forskjeller mellom kjønn, og det var jentene som kom dårligst ut, både for fysisk 37,6 % og seksuelt misbruk 37,2 %.