Måleegenskaper ved den norske versjonen av Autism Diagnostic Interview Revised (ADI-R)
ADHD - Livet en kosntant kamp - Omsorg!
➡ ♥♥♥ Link: Adhd jenter diagnostisering
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Brenda1987
Fra september 2015 har alle, der er henvist til udredning på et offentligt sygehus, ret til udredning inden for en måned 30 dage. Neurofeedback aims to change behavior by changing the brain.
There are no Norwegian or Scandinavian norms available. Retrieved from Neurofeedback side effects.
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Autism Diagnostic Interview Revised (ADI-R) - Det er utarbeidet en egen algoritme til bruk for småbarn barn mellom tolv og 47 måneder og med mental alder over ti måneder. Studien bestod av 268 barn henvist til psykisk helsevern for utredning av utviklingsforstyrrelser.
Intervjuet ble første gang publisert i 1989 av Western Psychological Services og revidert i 1994. Norsk utgave ble utarbeidet av Hogrefe i 2009. Det foreligger norsk protokoll med oversikt over spørsmålene, mens manualen med instruksjon for hvordan intervjuet skal gjennomføres og skåres er amerikansk. Intervjuet består av 93 ledd. Det kan benyttes til vurdering av voksne og barn over tolv måneder og med mental alder over ti måneder. Intervjuet tar 1,5 — 2,5 timer. Klinikeren intervjuer forelder eller omsorgsperson med god kjennskap til utviklingshistorien og nåværende fungering for personen som vurderes. Ved hjelp av en diagnostisk algoritme utarbeides grenseverdier for indikasjon på mulig forekomst av autisme. Systematisk litteratursøk etter studier av målegenskaper ved den norske, svenske og danske versjonen av intervjuet ga 190 treff. I tillegg ble tre artikler inkludert etter innspill fra eksperter. En norsk befolkningsstudie med til sammen 679 deltakere og seks svenske kliniske studier, hvorav den største bestod av 268 deltakere, oppfylte inklusjonskriteriene. Flertallet av studiene omfattet barn og ungdom. Det foreligger ikke norske eller skandinaviske normer. Det er behov for studier av validiteten til de ordinære diagnostiske algoritmene, men også av instrumentets reliabilitet. The Norwegian version was developed by Hogrefe in 2009. There is a Norwegian protocol and an American manual available for users. The interview can be used to assess both adults and children above the age of 12 months and with mental age above 10 months. Cut-off values are calculated by a diagnostic algorithm to give an indication of suspicion of an autism spectrum disorder. Experts suggested three additional articles. The included publications reported data from one population-based Norwegian study of totally 679 participants, in addition to six clinical studies from Sweden, in which the largest study included 268 participants. The majority of the participants were children and adolescents. There are no Norwegian or Scandinavian norms available. Further studies should investigate the construct validity of the ordinary diagnostic algorithms in addition to instrument reliability. Første versjon av verktøyet ble publisert i 1989 av Sir Michael Rutter, Ann Le Couter og Cathrine Lord Le Couteur et al. Hensikten var å gi et bedre grunnlag for forskning ved å standardisere utviklings- og symptombeskrivelser av barn og unge med autisme. En ønsket å kunne sammenlikne funn og beskrivelser mellom ulike forskningsmiljøer og klinisk kunne skille mellom autisme og andre utviklingsforstyrrelser. Det er denne versjonen som omtales her. Norsk utgave ble utarbeidet av Hogrefe i 2009. Det foreligger en norsk protokoll med oversikt over spørsmålene, mens selve manualen med instruksjon for hvordan intervjuet skal gjennomføres og skåres er amerikansk. Intervjuet kan brukes til å vurdere barn og voksne med mental alder over to år som mistenkes å ha en autismespekterforstyrrelse. Spørsmålene dekker åtte områder, hvor de tre kjerneområdene som kjennetegner autisme, inngår. Sammenlignet med andre kartleggingsinstrumenter for autisme var intervjuet nyskapende ved 1 sterkt fokus på detaljerte beskrivelser av atferd i stedet for vurderinger, 2 den detaljerte operasjonaliseringen av hver skåring basert på atferdsbeskrivelsene, samt 3 fokus på å innhente informasjon om tidlig utvikling, mistanke om skjevutvikling de første leveår, symptomer ved en standardalder 4—5 år , samt en beskrivelse fra hvordan hverdagen og fungering er når intervjuet blir gjennomført Schjøllberg, 2015. Intervjuet bør gjennomføres av en fagperson med omfattende klinisk erfaring med autismespekterforstyrrelser. Klinikeren bør ha gjennomført opplæring og fått veiledning i bruk av intervjuet, og inneha diagnostiseringskompetanse dvs. Intervjueren skal også benytte en diagnostisk algoritme. Dette er en omregningsmetode for hvordan skårene på de ulike spørsmålene skal kodes og vektes. Ved hjelp av algoritmen utarbeides en indikasjon på mulig forekomst av autisme hos personen ut fra definerte grenseverdier cut-off verdier. Det er utarbeidet en egen algoritme til bruk for småbarn barn mellom tolv og 47 måneder og med mental alder over ti måneder. Hver algoritme gir grenseverdier avhengig av om man prioriterer sensitivitet klinisk grenseverdi eller spesifisitet forskningsgrenseverdi. Ved klinisk bruk av instrumentet prioriteres at de som identifiseres med stor sannsynlighet faktisk har tilstanden. Den kliniske grenseverdien gir også ulike variasjonsbredder range for klinisk bekymring mild — moderate og moderat til alvorlig. I forskningssammenheng prioriteres spesifisitet, altså hvor mange som korrekt identifiseres til å ikke ha tilstanden. Kun ved riktig administrering har en mulighet til å angi riktig kode på informasjonen som fremkommer i intervjuet. Skåringen følger hvert enkelt spørsmål, og skal skåres mens en intervjuer. Dersom en har glemt å spørre om noe underveis, kan dette ikke skåres etterpå, og informasjonen vil ikke kunne inngå i den samlede vurderingen. Derfor er opplæring nødvendig for å administrere og skåre på en standardisert måte. Det krever lang erfaring og gode kliniske ferdigheter for å få intervjuet til å flyte på en naturlig måte Schjøllberg, 2015. Denne kombinasjonen vurderes som gullstandard for i forhold til diagnostisering av autisme Lord et al. Det består av fire moduler som velges ut fra personens språklige utviklingsnivå. Det er også utviklet en egen småbarnsversjon Lord et al. Verktøyene er konstruert slik at poengsum over angitt grenseverdi betyr en høy sannsynlighet for at det foreligger en tilstand innen autismespekteret. Dette må imidlertid suppleres med klinisk observasjon og sammenholdes med annen informasjon om personens utviklingshistorie og nåværende fungering. Klinisk vurdering er derfor viktig for vurdering av resultatet. Samtidig har det vært reist kritikk fordi studiene bare ble gjennomført på kliniske utvalg, og få resultater har blitt publisert på intervjuets psykometriske egenskaper som ble anvendt på normalutvalg Matson et al. Dette førte til inklusjon av én artikkel Zander, in press. Etter fjerning av dubletter gikk begge forfatterne gjennom alle de identifiserte publikasjoners sammendrag. Forfatterne foretok vurderingene uavhengig av hverandre. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og vurderingsprosessen ble gjentatt for disse. Forfatterne foretok vurderingene uavhengig av hverandre. To norske artikler ble i tillegg identifisert gjennom kontakt med fagmiljøet for autisme i Norge og en svensk artikkel gjennom kontakt med aktuelle førsteforfattere fra litteratursøket. Etter gjennomgang av sammendragene fra litteratursøkene ble 117 artikler vurdert i fulltekst. Av disse ble en norsk og seks svenske studier som omhandlet relevant psykometrisk informasjon inkludert. Ingen danske studier oppfylte inklusjonskriteriene. Inkluderte studier Tabell 1 viser de inkluderte studiene. Hele utvalget bestod av 679 barn under 48 måneder. Disse gruppene ble basert på barnas språklige ferdigheter. Studien bestod av 268 barn henvist til psykisk helsevern for utredning av utviklingsforstyrrelser. I alt 76 % var gutter. Den nye diagnostiske algoritmens inndeling i tre utviklingsnivå ga 72 barn i ikke-verbal gruppen 12—20 måneder og 21—47 måneder , 88 barn i enkeltord-tale gruppen 21—47 måneder og 94 barn i frasetale gruppen 21—47 måneder. Av barna fikk 24 pasienter en barneautismediagnose, tre fikk atypisk autisme og tre fikk Aspergers syndrom. For de voksne pasientene fikk ni barneautismediagnose, syv fikk atypisk autisme og fem Aspergers syndrom. Diagnose ble basert på all tilgjengelig informasjon, med unntak av informasjon fra diagnostiske intervju. Barna i hele utvalget var i alderen 2,5 år—21,3 år. En fikk Asperger, mens syv av barna fikk en autismelignende» diagnose hvor fire eller flere, men ikke alle diagnosekriteriene for barneautisme var til stede. For barna som fikk barneautismediagnose var 65 % gutter. Vedrørende grad av synssvekkelse hadde ingen av deltakerne en sannsynlig alvorlig synssvekkelse eller alvorlig synssvekkelse. Hørselssvekkelse ble påvist hos fem pasienter. Synssvekkelse forelå hos 19 deltakere. Samtlige deltakere hadde tosidig bilateral hørselssvekkelse. Seks av deltakerne hadde synssvekkelse. Hørselssvekkelse forelå hos 16 av deltakerne, hvorav tolv hadde en tosidig svekkelse. Det fremkom signifikant forskjell mellom alle tre gruppene mht. Middelverdier og forekomster i kliniske undergrupper Det fremgikk ikke middelverdier i Havdahl et al. Tabell to viser at totalskårene for alle domener med unntak av kommunikasjon som har lav skår for verbale barn, er like over definert grenseverdi. Videre hadde sammenligningsgruppene fra samme studie, dvs. Middelverdiene i dette kliniske utvalget ligger over middelverdiene i det befolkningsbaserte utvalget til Havdahl et al.